Vi setter idretten og ildsjelene foran i køen!

I Norge setter vi pris på store idrettsøyeblikk. Om man setter «mirakelet i Marseille», Birgit Skarstein eller Ingebrigtsen-eventyret øverst, så vet vi idrett både samler og engasjerer. Men bak hver Marit Bjørgen og Karsten Warholm står det veldig mange frivillige ildsjeler, som brenner for det de driver med. De folka fortjener en stat som stiller opp for idretten, og når høyreregjeringen ikke har gjort det på åtte år, så må stafettpinnen gå videre til Arbeiderpartiet.

Idretten er vår største frivillige organisasjon. Den inkluderer, skaper likestilling, styrker folkehelsen og gir økt livskvalitet. Det er idretten, kulturlivet og frivilligheten som sørger for «lys mellom husan» som Roger Finnjord i Finnmark fotballkrets trakk fram da vi besøkte Alta. På tross av dette ser vi i dag at den frivillige idretten varsler om mangel på anlegg, dyre aktiviteter og dårlig utstyr. Koronapandemien har heller ikke hjulpet på situasjonen, og idretten melder nå om at mange utøvere, tillitsvalgte og andre engasjerte har blitt borte. Ja, det er kanskje viktigere enn noen gang, at idretten som bidratt med så mye, får en hjelpende hånd tilbake. 

Foran stortingsvalget 13. september har vi i Arbeiderpartiet tydeliggjort og forsterket forpliktelsene våre overfor den norske frivilligheten. Vi løfter frem flere tiltak vi mener er viktige for å styrke og ivareta idretten, og alle den står på skuldrene til. Med full momskompensasjon for frivillige organisasjoner, utlånssentraler for fritidsutstyr i hele Norge, og spleiselag med foreningene for å få bygd flere idrettsanlegg, skal vi hjelpe idretten opp på beina igjen. 

Mens vi går til valg på dette, har høyresiden vist at deres prioriteringer ligger andre steder. De har avvist flere av våre forslag på dette feltet, som momskompensasjon og utlånssentraler. For oss er det klinkende klart at dugnad ikke skal beskattes, og at utstyrsmangel ikke skal holde barn i lavinntektsfamilier utenfor idrettsfellesskapet. Men i stedet for å gi ressurser til tiltak som styrker fellesskapet, har høyresiden prioritert de som har mest fra før. Det er villet politikk – politikk som vi skal stoppe, og snu.

Hvis vi vil oppleve store norske idrettsøyeblikk også i fremtiden, så må vi gi mer tilbake til de som skaper dem. Vi må rett og slett legge til rette for morgendagens helter, og deres trenere, lagledere, vaktmestre og kasserere. For i Norge, så er det ikke profesjonelle ansatte på kontrakt som gjør den største innsatsen. Det er vanlige folk som steker vafler i bua, pusser opp garderoben eller står i kiosken. I åtte år har frivilligheten havnet bak i køen. Derfor sier vi, at nå er det vanlige folks tur.