Vedtak og uttalelser fra årsmøtet 2016

Det videregående skoletilbudet i Finnmark

Ungdom er framtiden, og finnmarksungdommen fortjener gode utdanningstilbud som gir de kompetanse og kunnskap. Finnmark Arbeiderparti vil fortsette å jobbe for bedre resultat- og gjennomføringsgrad innenfor videregående skole, samt jobbe for å etablere flere lærlingeplasser.

Høyre/FRP-regjeringen underfinansierte fylkeskommunen og har endret inntektssystemet på en måte som har ført til store tap for de nordnorske fylkene.

Finnmark Arbeiderparti registrerer at det er nedleggingsdebatter knyttet til hvert eneste budsjett, med tilhørende usikkerhet for elever, foresatte, ansatte og lokalsamfunn.

Finnmark Arbeiderparti har igangsatt et arbeid hvor undervisning på videregående nivå vurderes i lys av tilbud til elevene våre, den økonomiske virkeligheten og mulighetene for å få en skolestruktur som ligger fast over tid. Målet er å skape trygge og forutsigbare skolemiljøer.

Utgangspunktet er at Finnmark fylkeskommune skal gi de videregående skolene et rammeverk som er bærekraftig over en lengre periode, og som sikrer elevenes tilbud og styrer mot målet om å bygge Finnmark som en kompetent region.

Fiskeri, havbruk, landbruk, reindrift og mineraldrift er viktige næringer i vårt spredt bosatte fylke. Dette innebærer at Finnmark må finne løsninger for oppbygging av kompetanse tilpasset bo- og næringsstruktur. Det er i dette landskapet vi skal til tilrettelegge det videregående skoletilbudet i fylket.

• Dagens desentraliserte skolestruktur tjener fremtidens behov og beholdes.

• Det må i større grad foretas en funksjonsfordeling innen tilbudsstrukturen i den videregående skolen i Finnmark. Denne funksjonsfordelingen skal blant annet ta utgangspunkt i elevtallsfremskrivinger for den kommunen hvor den videregående skolen befinner seg. Alle skolene kan ikke ha de samme tilbudene, og dette vil bli en større utfordring med færre elever. Utviklingen tilsier at funksjonsfordeling og redusert elevtall vil føre til færre klasser.

• LOSA videreføres og videreutvikles sammen med strategien om distribuert undervisning. Slik kan man organisere undervisningstilbudet i LOSA på en måte som sikrer kvalitet og kostnadseffektivitet.

• Det igangsettes en prosess for å overføre eierskap og videre drift av Pasvik folkehøyskole til en egnet aktør, slik at folkehøyskolen ikke driftes over fylkeskommunens budsjetter.

• Nordkapp videregående skole, maritime fagskole og kurssenter gjennomgås med hensyn til finansiering og drift av disse tre områdene, samt videre selskapsorganisering av kursvirksomheten.

• Administrativ struktur på skolenivå og på fylkeskommunalt nivå gjennomgås med sikte på rasjonalisering, og samordning av funksjoner og administrasjoner skoler i mellom.

• Kostnadene ved landbruksskolen i Tana reduserer betydelig, eksempelvis å vurdere ny driftsform for fjøset.

• Avtalen rundt IB-linjen i Kirkenes sies opp så snart som mulig. Elevene som har startet på tilbudet får fullføre sin utdanning på Kirkenes VGS.

• Det skal jobbes for at yrkesfaglinjene skal styrke samarbeidet med næringslivet.

Gjennomføring av alle disse tiltakene vil gi et bærekraftig, trygt og framtidsrettet videregående skoletilbud i Finnmark.

Fiskeripolitisk uttalelse

Finnmark er et fiskerifylke med nærhet til store fiskeressurser. Vi kan levere fersk fisk av topp kvalitet og har derfor de beste forutsetninger for å utvikle fiskerinæringa og oppnå mer aktivitet og sysselsetting.

For å nå denne målsettingen er tilgang på ferskt råstoff på helårlig basis til fiskeindustrianleggene på kysten av Finnmark helt sentralt. Her er trålernes leveringsforpliktelser helt avgjørende for helårlig stabil drift og sysselsetting. I dag sendes stadig mer av trålfanget råstoff frosset og ubearbeidet ut av landet. Dersom forpliktelsene ikke overholdes må kvotene bli igjen på kaia og fiskes av andre deler av flåten som leverer råstoffet ferskt.

Fiskeressursene er felleskapets eiendom og ressursene må forvaltes bærekraftig og reguleres slik at bestandene fortsatt kan høstes av. Det felles forvaltningsregime mellom Norge og Russland fungerer bra og må fortsette.

Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere råfiskloven) og havressursloven må bevares og ikke svekkes.

Fisken er en nasjonal ressurs og en verdifull del av naturgrunnlaget som det norske samfunnet bygger på. Arbeiderpartiet mener at samfunnskontrakten dreier seg om å skape ringvirkninger, aktivitet og lønnsømme arbeidsplasser langs hele kysten, basert på råstoff som hentes opp av havet. Leveringsplikten, bearbeidingsplikten og aktivitetsplikten knyttet til trålkonsesjonene i torskefiskeriene, må opprettholdes. Samtidig må forpliktelsene utformes mer treffsikre, slik at de ikke kan omgås. Det er et ufravikelig krav fra Finnmark AP at leveringsplikten skal innskjerpes og omgjøres til en reell leveringsplikt.

Kongekrabben har vært en utfordring, men også en ressurs for Finnmark. Forvaltninga med tildeling av kongekabbekvoter øst for 62 graden (mellom Måsøy og Nordkapp) har ført til en markant økning av antall båter i kystkommunene øst for denne grensen de siste 6 år. Alle kommunene vest for grensen har en markant nedgang. Dette er uakseptabelt for Finnmark Arbeiderparti og synliggjør at kvalifiseringsgrensen må endres.

Finnmark Arbeiderparti krever at hele Vest-Finnmark innlemmes i kvalifiseringsområdet for tildeling av kongekrabbekvote.

FAP støtter ikke regjeringas heving av kvotetak i strukturkvoteordningen og vi sier nei til strukturering under 11 meter.

Loddebestanden er en sårbar ressurs som varierer svært mye fra år til år. Den må ikke beskattes dersom den ikke er godt over kritisk lavmål.

Antall villaks som kommer tilbake til norske elver for å gyte er mer enn halvert fra 1983 til 2014. Det antas at en vesentlig årsak til lakselus-epidemier er de mange oppdrettsanleggene som ligger spredt langs kysten. Det må forskes mer på lukkede anlegg for å ha mer fakta om dette kan være en vei å gå for å minske problemene. Det er viktig å bevare og øke villaksbestanden.

Flyktninger som en ressurs i Finnmark

Ulik levestandard i verden har medført folkevandringer som er større enn på mange generasjoner. Sammen med krig og sult har dette ført til at 60 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. Dette er utfordrende for Norge som liten nasjon. Norge skal ta sin del av det internasjonale ansvaret, og gi beskyttelse til mennesker som er utsatt for krig og forfølgelse. Vi skal møte mennesker som kommer til Norge med respekt og verdighet. Arbeiderpartiet skal føre en human, streng og rettferdig asyl­ og flyktningpolitikk, som er i tråd med våre internasjonale forpliktelser.

Finnmark Arbeiderparti er ikke fornøyd med regjeringens håndtering av flyktningesituasjonen som oppstod høsten 2015. Norge var ikke forberedt, det lå ikke inne nok ressurser til saksbehandling og kommunene fikk ikke nok informasjon.

Retten til å søke asyl er en rett mennesker har. Arbeiderpartiet må stå opp for denne retten, og vil ikke anbefale forslag som åpner for å stenge grensene og som setter retten til å søke asyl under press. Ut fra våre internasjonale forpliktelser kan ikke Norge sende flyktninger tilbake til tredje-land hvor de risikerer å sendes videre til hjemland Norge ikke anser som trygt.

Norges innsats bl.a. ved Fritjof Nansen har vært med å legge grunnlaget for gjeldende prinsipper i folkeretten for beskyttelse av flyktninger. Norge må også i fremtiden gjennom internasjonalt arbeid ta initiativer til å utvikle det globale samarbeidet for å hjelpe folk i sine nærområder, slik at de ikke utsettes for risiko ved flukt over havet f.eks. til Europa. Norge må påvirke bl.a. gjennom medlemsskap i FN; EØS/EU og gjennom nordisk samarbeid.

Flyktninger som kommer til Norge må få nødvendig veiledningshjelp i asylprossen. Det må bevilges mere penger til utlendingsforvaltningen, slik at økt saksmengde ikke medfører at saksbehandlingstiden øker. Ytelsene til fritt rettsråd for flyktninger må ikke kuttes, slik som dagens regjering legger opp til. Barn må prioriteres i asylprosessen. Asylsøkere som har fått avslag må stimuleres til raskt å reise fra Norge.

Det er avgjørende for god integrering å komme så tidlig som mulig i gang med introduksjonsprogram og språkopplæring. Det er derfor viktig at det avklares raskt om asylsøkeren får opphold i Norge. Barn og unge må så raskt som mulig få tilbud om barnehage, skole og videregående opplæring. Det må legges til rette for at introduksjonsprogram og språkopplæring blir en integrert del av skoletilbudet. Samvær og sosialisering med jevnaldrende har god effekt på motivasjon, læring og integrering. Dette vil også være berikende og konfliktdempende i forhold til de andre medelevene.

Flyktninger som får opphold i Norge må gis nødvendig undervisning, slik at de raskere enn i dag kan gå inn i det norske arbeidslivet. Dette vil være en ressurs som styrker små og stor steder i den nordlige landsdelen med verdifull arbeidskraft, og en yngre befolkning. Flyktninger som bosettes i samiske områder må gis opplæring i samisk språk.

Finnmark Arbeiderparti mener det må legges til rette for at de som skal bosettes i norske kommuner etter innvilget asyl, i størst mulig grad blir bosatt i samme eller nærliggende kommune som mottaket hvor man har bodd under asylbehandlingen. Kommunene må involveres i større grad ved etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre.

Flertallet av de som søker asyl i Norge og Europa er menn. Kvinner og barn blir igjen i hjemlandet eller flyktningeleire i nærområdene, og er avhengig av familiegjenforening for å kunne komme etter til Norge. Arbeiderpartiet mener vilkårene for å kunne få innvilget familiegjenforening ikke må være utformet på en slik måte at det sender flere mennesker på flukt.

Enslige mindreårige asylsøkere er noen av de mest sårbare som kommer til Norge. De er barn som har lagt på flukt uten sin familie. Det er viktig med en barnesensitiv vurdering når asylsøknaden til enslige mindreårige behandles, og større bruk av midlertidighet gir ikke stabilitet eller trygghet for disse barna. De enslige mindreårige trenger god barnefaglig kompetanse rundt seg.

Finnmark Arbeiderparti vil

• at Norge skal føre en ansvarlig asyl- og flyktningepolitikk, som er i samsvar med Norges forpliktelser etter folkeretten
• at flyktninger som kommer til Norge må få en trygg og individuell behandling av asylsøknadene sine 
• at når det er avklart av flyktninger som kommer til Norge verken har reelt beskyttelsesbehov eller skal gis opphold på humanitært grunnlag, så må de raskt reise ut av landet
• at det må være en statlig oppgave å finansiere kommunenes merkostnad ved å ta i mot flyktninger på kort og lang sikt
• at ressursene til integrering i Norge må økes, slik at flyktningene raskere får innpass i det norske samfunnet med jobb, skolegang og barnehageplass.
• at det må legges til rette for mottak og bosetning på små og store steder. Alle mennesker er en ressurs for det norske velferdssamfunnet.
• at Norges grenser i nord må holdes åpen uavhengig av flyktningestrømmen til Norge
• at Norge må være en aktiv pådriver i internasjonalt samarbeid for å hjelpe flyktninger i sine nærområder, slik at de dermed ikke behøver å utsette seg for livsfare gjennom å flykte fra sin region
• ikke støtte tiltak som gjør det vanskeligere å få familiegjenforening, som for eksempel høyere underholdskrav eller fire-årskrav.
• at enslige mindreårlige skal ha rett til helsehjelp utover akutt helsehelp og deres psykiske helsetilbud må bedres.
• at barns beste får økt fokus i behandlingen av asylbarna, slik at de i større grad får rett til tjenester som barnehage, utdanning og helsetjenester for å sikre bedre oppvekst.
• at barnevernet skal ha ansvar for tilsynet medmed oppfølgingen av mindreåreige asylsøkere mellom 15 og 18 år.
• Vil bevare dagens praksis for bevis-og risikokrav til aslysøkere
• Vil bevare fritt rettsråd for asylsøkere
• Vil videreføre dagens krav til selvforsørgelse
• Vil ikke utvide bruken av midlertidige oppholdstillatelser til å gjelde alle barn under 18 år. Ønsker å unngå en utstrakt bruk av midlertidighet som svekker integreringen.
• Vil gå imot forslag om bruk av visumplikt eller generell overføring av vedtakskompetanse til politi ved grensen.
• Kommunene i det samiske forvaltningsområdet må tilføres ressurser til opplæring i samisk språk og kultur.

Konseptvalg Johan Castberg

Finnmark Arbeiderparti forventer at Storting og Regjering påser at Statoil forpliktes til å oppfylle de forventninger de selv har skapt i Nordkappsamfunnet, Finnmark og i landet forøvrig. Finnmark Arbeiderparti støtter kun en konseptløsning for Johan Castberg som sikrer ilandføring.

Plan for utbygging og drift (PUD) som skal jobbes fram må ha en helhetlig løsning som sikrer terminal på Veidnes i Nordkapp kommune og slik gir Regjering og Storting en helhetlig løsning å ta stilling til. Dette krever samtidighet i beslutning om utbyggingsløsning som også omfatter terminal på Veidnes.

Etter Finnmark Arbeiderpartis mening vil et konseptvalg stykkevis og delt, som Statoil nå legger opp til, ikke gi en tilstrekkelig sikkerhet for terminalløsningen. Det er stor politisk enighet i Finnmark og landsdelen for øvrig om en terminallagring av oljen. Noe annet vil skape så stor usikkerhet, at det vil bli umulig å få politikerne i fylket med på en utbyggingsbeslutning. Derfor må dette sikres før utbyggingen av Johan Castberg settes i gang og før ytterligere utvinningstillatelser i området gis.

For Finnmark Arbeiderparti er det et ufravikelig krav at ressursene som hentes opp av Barentshavet utenfor Finnmark skal gi størst mulig ringvirkninger i Finnmark og i landsdelen.

Erfaring viser at offshore utbygging av olje- og gassfelt gir begrensede lokale og regionale ringvirkninger. I et fylke som Finnmark må utvinning av petroleumsressurser i Barentshavet skape landbaserte arbeidsplasser og næringsutvikling. Uten slik økt aktivitet på land vil den positive holdningen til petroleumsutvikling utenfor Finnmarkskysten, svekkes betydelig.

Finnmark Arbeiderparti er klar på at et konsept med omlastingsterminal på Veidnes vil gi større synlige ringvirkninger i Finnmark og helt i tråd med Statoils egen beslutning annonsert i Nordkapp 12. februar 2013, skape et bedre grunnlag for en mer fleksibel utvikling i Barentshavet. Finnmark Arbeiderparti vil peke på at det er funnet olje på ulike felt som skal i produksjon og det rasjonelle må være at oljen fra Johan Castberg må sees i sammenheng med andre funn i området. Dette vil gi en økonomisk robusthet som er rasjonell i en tid der kostnadene er høye og oljeprisen lav.

Statoil kunngjorde på Sandefjordskonferansen et konsept for utbygging av Johan Castberg med en offshore utbyggingsløsning i form av et produksjonsskip/flyter. Finnmark Arbeiderparti mener forutsetningene som ble lagt til grunn i 2013 for vårt enstemmige ja til utvinning av olje og gass i Barentshavet er borte.

Finnmark Ap krever derfor at Statoil, Lundin, ENI og OMV sammen med lokalt og regionalt næringsliv og det politiske miljøet i Finnmark må intensivere arbeidet med å jobbe fram en løsning som sikrer at det blir bygget ut en oljeterminal på Veidneset i Nordkapp.

Beredskap i Finnmark

Nordområdene og Finnmark har de senere år utviklet seg til å bli et av de mest ettertraktede områdene når det kommer til utvinning og forvaltning av naturressursene som finnes i området. I dag foregår om lag 80 % av den maritime aktiviteten i nordområdene i norsk sektor. I tillegg gir lengre perioder med isfrie havområder nye muligheter for transportindustrien via sjøveien. Med dette kan det sies at Finnmark er i ferd med å bli et energipolitisk senter, og et globalt logistikk knutepunkt mellom Europa og Asia.

Sikkerhet og beredskap er grunnleggende premisser for en videre utvikling av mulighetene i nordområdene. Derfor er Finnmark Arbeiderparti bekymret for den totale beredskapen i fylket sett i lys av den demografiske utviklingen. Befolkningen blir eldre, det blir færre barn og unge, og også færre i arbeidsfør alder. Dette gir konsekvenser for beredskapen på flere områder.

Det er bred politisk enighet om at Norge i Nordområdene skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk og – redningsoperasjoner til havs, da er det viktig at nasjonen Norge støtter opp om tiltak for å realisere denne ambisjonen. Oppfølging av Arktisk råd sin bindende avtale om søk og redning må derfor prioriteres.

Nordområdene preges av lange avstander, tøffe værforhold og dårlig kommunikasjon, noe som gjør beredskapsarbeidet i området svært krevende. Tiden er den største fienden da evnen til å overleve en ulykke i kulde og mørke er begrenset. Ressursene er knappe, og samarbeid blant aktørene og mellom nasjonene i området er viktig for å kunne løse slike krevende oppdrag.

Forsvarets tilstedeværelse i Finnmark

En ny langtidsplan for forsvaret er under behandling, og forsvarssjefen anbefaler en styrking av den militære forsvarsevnen i Finnmark. Tilstedeværelse er en forutsetning for at den økte forsvarsaktiviteten skal ha troverdighet.

Heimeverns-soldatene utgjør en viktig kompetanse i lokalsamfunnene og den sivile beredskapen i Finnmark. Finnmark Arbeiderparti er bekymret for at soldatproduksjonen til Finnmark er lav. Noe må gjøres for å opprettholde det territoriale ansvaret som Heimevernet har. Derfor må heimevernet ha tilstrekkelig tilstedeværelse, og herunder tilby utdanning og muligheten for å tjenestegjøre i Finnmark til ungdom som sokner til fylket vårt.

Redningsinnsats til sjøs

Troms og Finnmark utgjør et geografisk stort område som i dag opplever å ha en svært dårlig redningsinnsats til sjøs. Redningshelikoptere er i dag stasjonert på Banak og i Bodø. Det er etablert spesialutdannede brann-team som bistår ved brann til sjøs, stasjonert i Tromsø og Bodø.

Ifølge regjeringens redningsambisjon skal det kunne startes unnsetning av 20 nødstedte på hvert punkt 150 Nm rett ut av grunnlinjen innen to timer. I tillegg skal to nødstedte kunne unnsettes helt ut mot ytterkanten av Norges redningsansvarsområde. Det forutsettes at de nødstedte skal kunne returneres til et trygt sted på land.

Ved brann på en båt eksempelvis 20 nm utenfor Honningsvåg, tar det normalt 3 t 47 min før RITS-teamet er hentet fra Tromsø og levert havarist. Dersom RITS teamet hadde vært stasjonert sammen med redningshelikopteret ville RITS-teamet vært levert til havarist på 59 minutter.

For å bygge en tilfredsstillende RITS-beredskap i Troms og Finnmark må det etableres en RITS-gruppe med lokalisering i umiddelbar nærhet eller sammen med redningshelikopter.

Brannberedskap i Finnmark

Ifølge DSB må brannvesen som skal ha RITS kapasitet være av en viss størrelse. Det har ingen brannvesen i Finnmark. Da må samfunnet tenke annerledes.

Å bygge opp en god brannberedskap er en ressurskrevende oppgave for kommunene. Å utdanne deltidsbrannmannskaper er kostnadskrevende, med utfordringer både når det kommer til rekruttering og krav til tilgjengelighet. Sett i lys av behovet for tilgjengelig RITS-kompetanse i Finnmark, er det hensiktsmessig for kommunene å samarbeide om å bygge opp denne kompetansen.

Politiberedskap i Finnmark

Politet i Finmmark har vært og er i endring. Man har slått sammen Øst- og Vestfinnmark politidistrikt til Finnmark politidistrikt. Hvordan tjenestestedsstrukturen blir fremover er nå delegert til stedlig politimester og politidirektoratet.

For Finnmarkskommunene er det viktig at den tjenestestedsstrukturen forblir slik den er i dag, og at man er tydelige på at grunnbemanningen må økes på det enkelte tjenestested.

Det skal i tiden fremover bygges opp en operasjonssentral i Finnamrk politidistrikt, lokalisert i Kirkenes. Det er viktig at denne oppbyggingen ikke går på bekostning av grunnbemanningen på de ulike tjenestestedene. Dette kan kun gjøres ved en økning av politistillinger til Finnmark politidistrikt. Tidligere er antall stillinger til politidistriktene satt etter Furst- og Høverstadmodellen med 2 stillinger pr. 1000 innbyggere og basert på kriterier som demografi, geografi m.m., men man er nå ettersigende gått bort fra denne.

Samvirke mellom beredskapsetatene

Beredskapsapparatet i Norge har lenge vært skånet for omfattende og komplekse hendelser som setter en hel nasjon på prøve. 22. juli 2011 var dagen da en hel nasjon ble rammet av et forferdelig overgrep, og har videre blitt et vendepunkt for beredskapsapparatet i landet. Mange og grundige utredninger i etterkant av terroren som rammet i 2011, har konkludert med behov for økt trening på samvirke mellom de ulike aktørene i beredskapsapparatet, og fokus på hvordan dette kan gjøres mest mulig effektivt både med tanke på økonomi og organisering.

Finnmark Arbeiderparti krever

• at vi har en beredskap med nærhet og kompetanse der folk bor. Rekruttering til forsvaret og Heimevernets beredskapstropper er avgjørende for å sikre en nær og tilgjengelig beredskap der folk bor og næringslivet virker. Heimevernet må tilby utdanning og muligheten for å tjenestegjøre i Finnmark til ungdom som sokner til fylket vårt.

• at det etableres et RITS-team med hovedbase der redningshelikopteret er stasjonert.Det er hensiktsmessig at RITS-teamene støttes av lokale brannvesen i hele ansvarsområdet til redningshelikopteret, også ved behov for ekstra personell ved en brann på land. RITS må i tillegg kunne bistå på tung bilredning, samt bistå Kystverket med kompetanse relatert til kjemikalieberedskap.

• at nærpolitimodellen må bli noen annet enn retorikk, og må adstedkomme en styrking av politiet i Finnmark. På den måten sikrer vi befolkningen i Finnmark en større trygghet for at politiet kan utføre alt fra ordinære politioppgaver, ha god nok beredskap og være en god og ledende aktør innen søk- og redningsoppdrag.

• at sivil og militær beredskap samordnes gjennom etableringen av et Ressurs- og Kompetansesenter for Sikkerhet og beredskap i Nordområdene.

Et forsvar for fremtiden

Finnmark Arbeiderparti er opptatt av at sikkerhetspolitikken bidrar til stabilitet og sikkerhet i vårt nærområde, Europa og verden for øvrig. Nordområdene er Norges viktigste geopolitiske strategiske område. De betydelige ressursene og stadig økende nasjonal og internasjonal aktivitet tilsier at en tydelig suverenitetshevdelse er nødvendig. Norske myndigheter må forvente at andre land vil ta større politisk, økonomisk og militær interesse i området. Økt militær tilstedeværelse i nord er vesentlig for å ivareta sentrale interesser.

Forsvarssjefens fagmilitære råd innebærer en samlet reduksjon av kapasiteten i nord. Stortinget må i sin behandling av forslaget til ny langtidsplan tar større hensyn til geografi, risiko og behovet for tilstedeværelse i området.

Forsvaret må innrettes med en balansert nasjonal evne til å sikre vår suverenitet og våre rettigheter, samt opprettholde evnen til mottak av og samvirke med alliert forsterkning. Videre må forsvarets ressurser være en integrert del av samfunnets samlede ressurser for å håndtere og forebygge hendelser fra storm, ras, flom til terror og trusler, og støtte overvåking, søk og redning. Forsvaret struktur må ta høyde for usikkerhet og uventet dynamikk i sikkerhetssituasjonen. Norge må etablere en normalsituasjon med solid, militær tilstedeværelse i nord i fredstid.

Det fremlagte fagmilitære rådet inkluderer ikke et komplett omstillingsregnskap. Økonomiske innsparinger er i stor grad synliggjort, men ikke alternative kostnader ved å flytte kapasiteter. I forbindelse med Stortingets behandling av forslaget til ny langtidsplan må de reelle økonomiske rammene og forutsetningene gjøres kjent i sin helhet.

Stortingets vedtak om framtidig forsvarsstruktur må baseres på følgende:

• Tydelig og klar suverenitetshevdelse i nordområdene.
• Forsvarets tilstedeværelse i nord må økes, og omfatte både operative kapasiteter, ledelse, logistikk og andre kapasiteter.
• Ledelsen innen Hær, Luftforsvaret, Kystvakt og Forsvarets operative hovedkvarter må være lokalisert i nordområdene der størstedelen av den operative delen er. Stortingets vedtak om flytting av GIL til Bodø må gjennomføres.
• Forsvarets rolle i den totale beredskapen i nordområdene må opprettholdes. I den sammenheng er Heimevernet sentralt. Norge må ha en operativ, spissa kapasitet som Kystjegerkommandoen med helikopterstøtte tilstede i landsdelen, som en del av beredskapen i krisesituasjoner.
• Norge må opprettholde basekapasitet og infrastruktur som ivaretar evnen til alliert trening og mottak i nord.
• Fast militær tilstedeværelse og kampkraft må økes i Finnmark, og Hæren i nord videreføres gjennom minimum en brigadestruktur.
• Forsvarets økonomiske ramme må økes for å utvikle et troverdig og tidsriktig terskelforsvar.
• Hæren må fortsatt ha helikopterstøtte og opprettholde dagens hovedbase for helikopter, med Bell 412 helikopter.
• Orion er viktig for overvåking og anti-ubåtkapasitet. Denne evnen må opprettholdes.
• Kystradarkjeden opprettholdes.
• Hensynet til seremonielle oppgaver og omdømme i sivilbefolkninga tilsier at Forsvaret må ha eget korps i landsdelen.

Finnmark Arbeiderparti krever i tillegg 

• at militær virksomhet i Finnmark skal utøves med avdelinger som er disponert på permanent basis.
• en styrking av Heimevernets organisasjon i Finnmark og er i mot en foreslått flytting av Heimevernets befalsskole fra Porsangmoen.
• at en har tilstrekkelige ressurser til å ivareta miljø og sikkerhetsmessige forhold innen disponibelt skyte og øvingsfelt. Flerbruksplanen for Halkavarre skytefelt som ble lovt utarbeidet i 1995 må nå ferdigstilles i dialog med berørte parter er en selvfølge.
• at personell- og materiellressursene som er nødvendig for en innsats i Finnmark er tilgjengelig i fylket.
• at Stasjonsgruppe Banak må styrkes med fast personell for å ivareta sikkerhet og beredskap ift allierte avdelinger, mottak av egne jagerfly og uforutsette hendelser mv. Mottak og håndtering av innkomne fly krever særskilt kompetanse og kapasitet. 
• at Grensevakten GSV må styrkes med et jegerkompani.
• økt fokus på havovervåkning og tilstedeværelse av kystvakt og marinen utenfor finnmarkskysten.

Rullebanen på Banak lufthavn i Lakselv

Finnmark Arbeiderparti krever at regjeringen griper inn og sørger for at dagens rullebanelengde ved Lakselv lufthavn opprettholdes.

Rullebanen ved Lakselv lufthavn står i fare for å bli avkortet som et ledd i Avinors planlagte moderniseringsprosess. Lengden på rullebanen har stor betydning for kommunens og fylkets mulighet til å videreutvikle både reiselivsnæringa, sjømatnæringa, olje- og gassindustrien. I tillegg blir nasjonen og NATO’s videre satsing på sikkerhet og beredskap i nordområdene berørt dersom en går for en kortere rullebanelengde enn dagens.

Lakselv lufthavn har med sine 2788 m rullebane stor regional betydning og bred støtte blant kommunene i Finnmark og Finnmark fylkeskommune. En beslutning om å beholde eller avkorte dagens rullebanelengde kan ikke overlates til Avinor alene. Dette er en beslutning med potensielt store konsekvenser for nærings- og samfunnsutviklingen regionalt, og krever politisk tilstedeværelse.

Reiseliv er en av nordområdenes raskest voksende næringer, samtidig er det også er næringen med størst uutnyttet potensiale. Lakselv lufthavn har allerede vært benyttet til de første snuoperasjoner for store cruiseskip i nord, en logistikk cruiseindustrien selv har utpekt som den riktige for å bidra til videre vekst i Nord-Norge. En reduksjon i rullebanelengde bidrar til at større flytyper hindres å benytte infrastrukturen og reiselivsnæringen i hele Finnmark er taperen.

Direkte flyfrakt av fersk/levende sjømat fra Finnmark og Lakselv til Sør-Korea og Seoul med store fraktfly foregår allerede på relativt regulær basis. Regionalt og nasjonalt næringsliv investerer betydelige beløp i logistikkutvikling for sjømatnæringen over Lakselv lufthavn. Næringsaktører i regionen bekrefter også viktigheten av at banelengden beholdes for å sikre videre leveranser til markedet i Asia.

Den raskt voksende aktiviteten i Barentshavet innen olje- og gassnæringen vil få betydelige logistikk- og beredskapsmessige utfordringer dersom den ikke lengre har tilgang til en påkrevet infrastruktur som en stor cargo/charter/beredskapslufthavn representerer.

I tillegg er rullebanen svært viktig for både sivil og militær beredskap, og vil ha stor betydning for forsvarets fremtidige tilstedeværelse i nordområdene. En nedklassifisering av rullebanelengden vil innebære alvorlige sikkerhetspolitiske og beredskapsmessige konsekvenser både for oss og våre allierte.

Finnmark må fortsatt gis mulighet til reell samfunns- og næringsutvikling. Da må rullebanelengden ved Lakselv lufthavn opprettholdes med dagens lengde!