Utdanning, milliarder og mennesker

Det er åpenbart veldig synd på Høyres statsråd for høyere utdanning og forskning etter at AP-ordførerne påpekte at denne ministerposten er en godt bevart hemmelighet. I stedet for å innta offerrollen slik Høyres stortingskandidat Vetle Langedahl gjør i et leserinnlegg burde han spørre seg hvorfor ikke flere kjenner til denne ministeren i Finnmark. Svaret er ganske åpenbart: høyreregjeringen har ingen politikk for høyere utdanning i distriktene.

Mediene i Finnmark bringer daglig eksempler på behovet for folk med høyere utdanning både i bedriftene, i kommunene og på sykehusene. Sykepleiermangel, fastlegekrise og utfordringer med å rekruttere lærere, vernepleiere og ledere preger hverdagen i de kommunale tjenestene. Når en avdeling mangler folk og kompetanse preger det arbeidshverdagen til de som er der. Det blir tøffere å gå på vakt eller å gå løs på et nytt skoleår. Det sier seg selv at mangel på fagfolk påvirker det tilbudet folk får. Derfor skulle man tro at det å utdanne nok folk til skole og velferd i hele landet ville ha topp prioritet hos regjeringen. Slik er det ikke i dag. Derfor er det behov for nye grep som gjør at tilbudet innen høyere utdanning er tilpasset folks behov der de bor.

Høyres statsråd for høyere utdanning har jeg nå ikke sett snurten av på disse kanter. Derimot hadde Tana i fjor besøk av Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre, som kom hit nettopp for å diskutere hvordan man kan rigge en storsatsing på utdanning der folk bor. Fordi: høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, og ikke noe man bare driver med én gang i livet i alderen 18-25 år (før man har stiftet familie og skaffet seg boliglån). Skal vi greie å bemanne bedrifter og kommunale tjenester kan man ikke kreve at folk må flytte til en universitetsby. Det er en svært gammeldags måte å tenke på i dagens digitaliserte verden. Folk må få tilgang til utdanning der de bor, eller vil ikke lik rett til utdanning være en realitet. Uten en ny og offensiv politikk for desentralisert utdanning vil mangelen på fagfolk i neste omgang ramme målet om likeverdige velferdstilbud.

Jonas Gahr Støre tok meg seg signalene fra Tana og andre distriktskommuner inn i partiprogrammet. Som statsministerkandidat går han til valg på en storsatsing på lokale utdanningssentre over hele landet med statlig finansiering, at utdanningsinstitusjonene får et større regionalt ansvar og at det skal lages opptrappingsplaner for de yrkene der det mangler tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft. Til gjengjeld må kommunene stille opp med praksisplasser for profesjonsfag som sykepleie og lærerutdanning. Det skal vi greie!

Høyres Vetle Langedahl insisterer på at kommuneøkonomien blir stadig bedre. Til det vil jeg si: uansett hvor mye Høyre trykker på kalkulatoren sin, så stemmer ikke teorien overens med den kommunale hverdagen. I Tana må vi ta nye kutt på mellom 10 og 20 millioner kroner til neste år, og vi kommer til å være i godt selskap med mange andre kommuner som må gjennom lignende runder - enda en gang. Millionene og milliardene handler til syvende og sist om mennesker. Det er med andre ord behov for en ny AP-ledet regjering som vil prioritere skole og helse for folk flest.