Regjeringen viser sitt samme ansikt. Dette er en skandale!

Det er et svik mot Finnmark når regjeringen aksepterer Equinors krav om at oljen fra Johan Castberg ikke skal ilandføres i Finnmark. Det er et svik mot Finnmark å akseptere at resursene i våre nærområder skal utvinnes uten å skape arbeidsplasser og ringvirkninger på land og det er et svik mot Finnmarks befolkning, særlig ungdommen, å la oljen fra gigantfeltet Johan Castberg seile forbi og ikke skape attraktive og interessante jobber, bygge kompetanse og bidra til bosetting, bo- og blilyst i Finnmark. Finnmark Arbeiderparti aksepterer ikke denne konklusjonen. Vårt krav er at nære ressurser skal danne grunnlag for å bygge samfunn i Finnmark og vi bruker alle våre krefter på nettopp det. Ikke mindre enn to ganger har et flertall i Stortinget sagt til regjeringen at oljen fra Johan Castberg skal ilandføres til Veidnes i Finnmark. Men arbeidsplasser og ringvirkninger i Finnmark er ikke interessant for denne regjeringen. De bryr seg overhodet ikke om å bygge Finnmark. Det er på høy tid med en ny regjering.  

Lokale og regionale politikeres politiske arbeid og krav om ilandføring av petroleumsressursene i Barentshavet, er et høyst rettferdig og legitimt krav. Alle regioner i dette landet bygger lokalsamfunn på nære ressurser, det skulle blott bare mangle om ikke dette også skal gjelde Finnmark. Johan Castberg-feltet er det største feltet på norsk sokkel som ikke er satt i drift. Et gigantfelt, som selvfølgelig skal bære nødvendig infrastruktur i Norges nye petroleumsprovins. Det kan ikke være slik at oljeselskapene bare kommer til våre områder for å forsynes seg og bygger samfunn andre steder. I Finnmark vil vi delta i verdiskapinga av ressursene som tas ut hos oss. Deltakelse i verdiskapinga vil skape sysselsetting, bygge industri, bygge kompetanse, bidra til bosetting, skape ringsvirkningsaktivitet og rett og slett bygge samfunn. Arbeiderpartiet mener at storsamfunnet ikke kan leve med at noen regioner nærmest utbyttes på naturressurser, begrunnet i at det gir best bedriftsøkonomiske resultater. Det skaper uakseptable forskjeller mellom regioner og mellom folk. Dette er ikke holdbart. Økonomiens mål i samfunnet må være deltakelse og økt livskvalitet for alle samfunnets medlemmer. Ressursforvaltning i Norge må bygge på et slikt mål. Det er både strategisk og politisk klokt å bygge Veidnes oljeterminal i Finnmark.

Ved å bygge terminal og ilandføre oljen fra Johan Castberg kan lisensen kutte investering i 2-3 bøyelastere (skip) til ca 1 mrd. pr. stk., i tillegg skaffer man seg adskillig større fleksibilitet i forhold til markedet. Bøyelastere fra Castberg (så vel som Goliat), har bare en rekkevidde for eksport til Nord-Europa. Reelt aksepterer regjeringen at man fører oljen fra Johan Castberg til Nord- Europeiske terminaler herunder Mongstad, heller enn å etablere denne infrastrukturen i Finnmark. En terminal i Finnmark vil imidlertid ha rekkevidde til å nå hele verden, og ikke minst bruken av den nordlige sjøruten vil gi muligheter til å nå marked i Asia som vi i dag ikke når på samme måte. Det er både framtidsrettet og god samfunnsbygging å bygge Veidnes-terminalen. Men når Equinor har regnet seg fram til at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, så etterkommer regjeringen dette i stedet for å lytte til Stortinget og folk og bygge samfunn i nord. Heller ikke lettelse i formuesskatten er samfunnsøkonomisk lønnsom, det viser forskning, likevel foreslås det politisk. Politisk er det mulig å sørge for ilandføring til Veidnes, men regjeringen vil ikke.