Naivt om regionreformen

Det er en ærlig sak at Høyre og Fremskrittspartiet vil legge fylkeskommunen, og tvangssammenslå Troms og Finnmark på veien dit. Vadsøordførerens forsøker i Finnmarken 26. juli å få dette til å framstå som noe bra for Finnmark og fylkeshovedstaden Vadsø. Det er grenseløst naivt. Det er mulig han forsøker å overbevise seg selv, men han lykkes neppe i å få særlig mange andre til å tro på sin virkelighetsbeskrivelse.

Fylkestinget i Finnmark har sagt et klart og tydelig nei til sammenslåing med Troms. Finnmark fylkeskommune samarbeider godt med våre venner i Troms og Nordland på en rekke områder, og det skal vi fortsette med. Men jeg er ikke i tvil om at finnmarkingene er best tjent med å ha en selvstendig stemme når man skal forvalte våre naturressurser, fordele ressursene i den videregående skolen og prioritere fylkesveiprosjekter. Finnmark består av enorme areal, er rik på ressurser og har mil på mil med fylkesvei. Når det gjelder antall innbyggere, er vi imidlertid minst i landet. Da sier det seg selv at i saker der kjøttvekta teller, så vil Finnmark komme i mindretall. Og enda vet vi ikke hvordan de nye valgkretsene til Stortinget vil se ut. Her kan det meget vel ende opp med at Troms og Finnmark blir én felles valgkrets. Derfor er det ikke så rart at fylkestinget vil beholde Finnmark som egen region, med sterk støtte fra et betydelig flertall av befolkningen.

Arbeiderpartiet har på Stortinget vært tydelige på at sammenslåing av fylker skal bygge på frivillighet. Høyre og Frps tilnærming har vært å tenke på tallet 10, som de mener er det perfekte antall regioner i Norge. Noen nærmere begrunnelse for tallet har vi aldri fått, men for å komme sånn noenlunde i mål har stortingsflertallet valgt å overkjøre det folkevalgte demokratiet i Finnmark og en rekke andre fylker. Arbeiderpartiet har tillit til lokaldemokratiet, og derfor har vi stemt i mot tvangssammenslåing av både kommuner og fylker. Arbeiderpartiet vil omgjøre tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark dersom vi kommer i regjering etter valget. Det er forståelig at høyrefolk misliker det, men de kan ikke forvente at fylkespolitikerne i Finnmark skal bruke de siste ukene før stortingsvalget på å gjennomføre et sammenslåingsvedtak som har så svak forankring i Stortinget at det neppe overlever årsskiftet.

Man skulle jo tro at ordføreren i fylkeshovedstaden var glad for at landets største parti vil beholde Finnmark som eget fylke, og at Vadsø som en konsekvens av det vil være vertskommune for fylkeskommunens administrasjon og fylkesmannsembedet. Ordføreren i Vadsø har ikke fått noen garantier om framtidige arbeidsplasser og funksjoner verken fra regjeringen eller stortingsflertallet som er offentlig kjent. Løse formuleringer om at Vadsø skal tas hensyn vil neppe ha stor realpolitisk verdi når det har gått et par år. Regjeringen har iallfall ikke vist særlig vilje til å ta hensyn til Vadsø når fiskeridirektoratets regionkontor ble flyttet til Tromsø, da avdelingen til Direktoratet for økonomiforvaltning ble flyttet sørover, da konfliktrådet blei sammenslått, og når stillinger har forsvunnet fra Statens vegvesen og Innovasjon Norge i Vadsø. Regjeringen har heller ikke vist synlig vilje til å ta hensyn til Finnmark i andre pågående omorganiseringer. Fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø som fant sted for fire år siden var blant annet bygget på en forutsetning om at det skulle være et eget finnmarksfakultet. Denne forutsetningen har dagens regjering valgt å se bort fra, og kunnskapsministeren fra Høyre ga klarsignal til universitetsstyret om at de stod fritt til å organisere seg som de ville. Det gjorde de også, og resultatet er at finnmarksfakultetet er lagt ned og mer makt og myndighet knyttet til våre viktigste utdannings- og forskningsinstitusjon er sentralisert til Tromsø.

Regjeringen har slått fast at hovedsetet for det nye fylkesmannsembedet for Troms og Finnmark skal være i Vadsø. Det er vel og bra. Men det er ikke definert hva det betyr av funksjoner og oppgaver. På Vestlandet har Sogn og Fjordane også fått hovedsetet for fylkesmannsembedet som et ledd i sammenslåingen med Hordaland. Sittende fylkesmann i Hordaland er ansatt i det nye storfylket, og han har gjort det klart at han vil ukependle til sitt nye kontor. Hva om det samme skjer i Finnmark? Mener vadsøordføreren i så fall at en ukependlende fylkesmann fra Tromsø vil være en bedre løsning enn det vi har i dag?

Høyres Hans Jakob Bønå har også forhåpninger om bedre infrastruktur i Vadsø. Det forstår jeg, og det er mange ordførere i Finnmark som med god grunn ønsker det samme. Her er det dessverre et stort gap mellom behovet for opprusting av fylkesveiene og regjeringens økonomiske opplegg for fylkeskommunene. Høyre og Frp-regjeringen har dessuten endret kostnadsnøklene for fylkeskommunene slik at Nord-Norge totalt sett har mistebetydelige beløp. I tillegg har regjeringen kuttet i bredbåndssatsing og utbygging av fiskerihavner, og satt riksveiprosjekt i Finnmark på vent. Regjeringens såkalte regionreform vil ikke endre på dette. Tvert i mot! Prioriteringene i Finnmark er allerede meget krevende. I en ny storregion skal også Nord-Troms og yttersia av Senja være med i kampen om samferdselspengene. Troms har minst like store utfordringer på fylkesveisida som det Finnmark har. Det betyr tøffere kamp om kronene både innen samferdsel og videregående opplæring.

Det vil ta tid å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på finnmarksveiene. En god start ville være å prioritere mer penger til fylkesveier, båtruter og videregående opplæring framfor Høyres 20 milliarder i skattekutt. Finnmark trenger ikke tvangssammenslåing. Vi trenger et regjeringsskifte.