Likeverdige tjenester i hele landet

I Hursdalsplattformen slås det fast at målet med regjeringens helse- og velfredspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetilbud i hele landet.

Kommunehelsetjenesten er grunnmuren for et godt helsetilbud. Geografi og klimatiske forhold gjør dette ekstra viktig i Finnmark. For finnmark arbeiderparti er en god kommuneøkonomi en forutsetning for at vi skal kunne levere trygge og kvalitativt gode tjenester i helsesektoren og på de nye satsningene innen e-helse og det psykiske helsetilbudet. Her ser vi allerede en positiv utvikling og vi har en forventning om større forbedringer i kommuneøkonomien i statsbudsjettet i 2023.  Tilgangen til fagfolk er av kritisk betydning for en velfungerende helsetjeneste. Vi må sikre nok desentraliserte utdanningsplasser innenfor helsesektoren med årlige opptak og gi kommuner i tiltakssonen en økonomi og insentiver som sikrer konkurransekraft i arbeidsmarkedet. Todelingen av helsevesenet må stoppes, når markedet styrer er det distriktene som blir skadelidende. Nærheten til pasientene skapes ikke ved at det etableres private klinikker i tettbygde strøk.

Finnmark Arbeiderparti ser frem til regjeringens målsetning om å videreutvikle spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta. Finnmark Arbeiderparti ber regjeringen påse at denne delen av Hurdalsplattformen følges opp. Det geriatriske i Alta må styrkes og det må utvikles løsninger som vil gi eldre, kronisk syke og pasienter med sammensatte tilstander et helhetlig tilbud i Alta som skal inkludere former for øyeblikkelig hjelp under spesialisthelsetjenestenes ansvar. Vi ser frem til å delta i prosessen om videreutviklingen av tilbudet slik at innbyggere i Finnmark får tilgang på flere helsetjenester nært der de bor. For å styrke det geriatriske tilbudet krever det også at man styrker sykehjemstjenestene. Fastlegekrisen må løses og det må gjøres grep som sikrer at vi beholder legene i den offentlige helsetjenesten og ikke i vikarbyråer og private klinikker.

Digitaliseringen i helsetjenestene må også føre til flere desentraliserte løsninger for innbyggerne og sikre god informasjonsflyt mellom de ulike nivåene i helsetjenestene. Finnmark er med sine geografiske utfordringer en naturlig pilot for utviklingen av e-klinikker som sikrer sykehustjenester nært folk. Sykdomsbyrden for enkelte blir mindre når konsultasjoner kan tas i hjemkommunen og at belastende reiser reduseres.

Akutt og ambulanse beredskapen må være dimensjonert for Finnmarksbehov og holde en kvalitet som sikrer et likeverdig helsetilbud med høyt kvalifisert personell. Dette reduserer ulempene ved lang responstid. Vi mener det må etableres en teknisk base for ambulanseflyberedskapen i Finnmark. Det skal være like trygt og bo i Alta, Kjøllefjord, Berlevåg og Vadsø. Da må akuttberedskapen i alle ledd ha de beste forutsetninger for å være operasjonell til enhver tid.

Behandlingstilbudet innen psykiatri i Finnmark, både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må styrkes. Finnmarkssykehuset er det eneste foretaket i Norge som ikke tilbyr akuttpsykiatrisk ambulant behandling på kveld og natt. I tillegg er antall polikliniske behandlinger innen psykiatri er lavere i Finnmark enn resten av landet og antall senger i døgnenhetene i Finnmark er redusert fra 55 til 31 senger de siste årene. Man har sett en tydelig nedgang i antall årsverk av psykologer og psykologspesialister de siste årene i Finnmarkssykehuset. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Kirkenes har ikke hatt en fast barnepsykiater de siste 20 år. Psykisk helse har ikke blitt prioritert, stikk i strid med regjeringen Solbergs løfter, når foretakenes budsjetter legges.

 I Hurdalserklæringen står det at man skal tilby likeverdige helsetjenester i hele landet. Finnmarks befolkning tilbys helsetjenester innen psykiatri, langt unna det som er standard i resten av landet. Dette kan vi ikke godta lengre.

Regjeringen Solberg har de siste 8 årene lagt opp til en storstilt privatisering av helsetjenester. Til tross for dette er det i Finnmark er det knapt noen private avtalespesialister som tilbyr psykiatrisk spesialisert behandling i Finnmark. Dette i stor kontrast med de sentrale deler av Norge der private tilbud, både med og uten avtale vokser opp i en stadig mer markedsstyrt helsetjeneste. Finnmark og distrikstsnorge er de som lider mest av denne todelingen og privatiseringen av vår felles helsetjeneste. Sviktende rekruttering og lengre behandlingskøer er resultatet. En uverdig behandling av mennesker i Finnmark med psykiske helseutfordringer må ta slutt. Finnmark arbeiderparti ber om at regjeringen sørger for et løft til psykiatrien i Finnmark!

Etter to år med covid-19 rapporterer mange om helseplager, mer funksjonelle begrensninger og økt behov for helsetjenester. Forskning på hvordan Covid-19 rammer mennesker over lengre tid må bli prioritert. Det er grunn til å tro at flere mennesker vil ha utfordringer med langtidseffekter fra Covid-19 over en lengre tidsperiode. Det er også flere som etter to år med pandemi som sliter med sin psykiske helse eller som vil kunne ha behov for psykisk helsehjelp. Vi trenger mer kunnskap for å få en større forståelse for hvordan vi kan hjelpe flere av dem som vil være preget av pandemien i årene som kommer. Derfor må norske myndigheter prioritere å sette av midler til forskning som kan bidra til bedre helsetjenester og behandlinger for folk i Norge og i verden etter pandemien. Folk skal få den nødvendige helsehjelpen de har behov for!

Finnmark Arbeiderparti ber regjeringen sikre følgende:

-Regjeringa må styrke kommunene økonomisk slik at man får ivaretatt de nye oppgavene innenfor det psykiske helsetilbudet

-Regjeringa må sikre sammenhengende pasientforløp og økt pasientsamarbeid gjennom oppdragsdokumentene til helseforetakene, slik at helseforetakene forpliktes til å videreutvikle og styrke tiltaket.

-Vi ber regjeringa om å styrke det geriatriske helsetilbudet i Alta som en del av prosessen med å videreutvikle spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta. Her skal det inngå former for øyeblikkelig hjelp som forplikter spesialist helsetjenesten.

-Etter lovendring 2017 har omfanget av alvorlig psykoselidelse og konsekvensene økt betydelig. Dette berører svært mange pasienter, pårørende, kommunalt ansatte og ansatte i sykehus, og uønskede hendelser får stor oppmerksomhet. Døgnplasser på sykehusnivå for de alvorligste lidelsene må økes. Psykisk helsevernloven og kapasiteten må samstemmes og kommunene må rustes for oppgavene.

-Regjeringen må utnevne styreledere og adm. direktører i våre helseforetak som har fast bosted i den landsdelen de skal betjene.

-Regjeringen må gjøre Finnmark til et pilot fylke innen utviklingen e-klinikker. Regjeringen må styrke det psykiske helsetilbudet i Finnmark

-Det skal satses på forskning for å få bedre oversikt over hvordan pandemien har påvirket nordmenns psykiske helse. Særlig med tanke på unges psykiske helse.  

-Regjeringen må sette ned en koronakommisjon som ser på langtidseffektene etter covid-19, både helseplager etter smitte og hvordan vår psykiske helse har blitt påvirket av lang tids isolasjon.