Lakseforvaltning

Finnmark Arbeiderparti er bekymret for forvaltningen av dagens laksstamme og lokalbefolkningens rett til involvering i prosesser som har betydning for deres kultur og rettigheter.

Arbeiderpartiet har på alle nivåer vært imot Tanaavtalen som ble inngått i 2016 og behandlet i Stortinget i 2017. I Finnmark var det bred enighet blant vanlige folk, rettighetshavere, kommuner, fylkesting, samt Sametinget om at Norge ikke burde inngå avtalen som var fremforhandlet av Solbergregjeringen. De som representerer rettighetshaverne på norsk side – Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) ble sammen med Sametinget utelukket fra sluttfasen i forhandlingene. Et annet forhold regjeringen bør ta på største alvor er hvorvidt forvaltningen av laksestammene i Tanavassdraget er i hht. norsk lov. I lovverket er det slått fast at tradisjonell kunnskap skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen.

I avtalen ble det tatt med at sørfinske hytteeiere ved Tanavassdraget fikk gratis fiskerett på norsk side av grensen, dette utviklet seg til at de selger fiskekort på norsk side. En slik overkjøring av rettighetshaverne som solbergregjeringen sto bak klarer vi ikke å finne i noen annen elv i Norge.

Finnmark Arbeiderparti har klare forventninger om at vår regjering forstår den lokale forbitrelsen over den fremforhandlede avtalen. Hvis dagens forvaltning mot formodning mener at man kan rette opp i avtalen uten å si den opp, er dette ikke mulig å gjøre uten et nært samarbeid med TF. Finnmark Arbeiderparti mener forøvrig at avtalen må sies opp og reforhandles.

Sjølaksefiskerne har de siste femti år vært utsatt for gjentatte forvaltningsmessige nedskjæringer, og er nå kommet i en svært utsatt situasjon. Blant annet brukte solbergregjeringen sjølaksefisket som en salderingspost i forhandlingen med Finland og forbød dette tradisjonelle fisket i Tanafjorden med omegn. Finnmark Arbeiderparti er glade for regjeringserklæringens målsetting om at man vil- «Beholde et bærekraftig sjølaksefiske som en viktig næring og kultur- og tradisjonsbærer», og ser fram til samarbeid om regjeringens forslag som følger opp målsettingen.  Det arbeides også med å etablere en nasjonal kompetansegruppe for å bekjempe den neste invasjonen av pukkellaks. I den forbindelse er det helt naturlig at TF og sjølaksefiskernes organisasjoner oppnevner representanter til en slik gruppe. Gruppen bør også ha et tyngdepunkt i Finnmark hvor problemene med pukkellaksen er størst. Finnmark Arbeiderparti finner det også naturlig at organiseringen og styringen av kompetansegruppen etableres hos Statsforvalteren i Vadsø i et samarbeid med villakssenteret i Tana, dette for å få nærhet til kulturen og kunnskapen som lokalbefolkningen har. Lokalsamfunnene må være klar til å ta imot den enorme bølgen av den uønskede arten som forventes å komme i 2023. Det vises også til at det i 2021 gikk opp et flerdobbelt antall pukkellaks i Tanaelva i forhold til atlanterhavslaks. Vi mener at grunnen til at denne arten ikke har skapt større problemer i elvene før de aller siste årene, er at sjølaksefisket frem til nå har tatt det meste av innsiget i fjordene. Invasjonen, særlig i Tanavassdraget var stort fordi sjølaksefisket var forbudt i Tanafjorden og på en lengre strekning av Finnmarkskysten. Derfor er det viktig at sjølaksefiskerne som rettighetshavere til sjølaksefisket også engasjeres og oppmuntres til å fange denne arten, som når den fanges i sjøen også har et betydelig økonomisk potensial.

Regjeringen bør også komme sterkt på banen med bevilgninger til villakssentrene i Norge.

Finnmark Arbeiderparti ber derfor statsråd Espen Barth Eide om et møte hvor Tanavassdragets fiskeforvaltning, Arbeiderpartiets ordførere i Tana og Karasjok kommune, og fiskeriorganisasjonene (Bivdu, Fiskarlaget og Kystfiskarlaget) inviteres.