Hvem eier Finnmark?

Leserinnlegg av Kristina Hansen, leder Finnmark Ap, Runar Sjåstad, stortingsrepresentant og Ingalill Olsen, stortingsrepresentant

Statsminister Erna Solberg sa følgende under FeFos 10 års markering i 2016:
 «Finnmarksloven ivaretar det samiske perspektivet. Samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv er nevnt spesielt i formålsparagrafen. Det gjelder dessuten særskilte bestemmelser som skal sikre samiske interesser ved endret bruk av utmark. I tillegg oppnevner Sametinget halvparten av styremedlemmene til Finnmarkseiendommen. Jeg vil likevel understreke at det var en sentral forutsetning for regjeringen at loven skulle være etnisk nøytral. Den omfatter alle Finnmarks innbyggere. Både samer, kvener og nordmenn – og andre som bor i fylket.

Det var også et viktig prinsipp at ingen skulle miste de rettighetene de hadde opparbeidet seg – verken samer eller andre innbyggere i Finnmark. 

Etableringen av et organ som Finnmarkseiendommen var avgjørende.

Når om lag 95 prosent av grunnen i Finnmark ble overført til lokalt eierskap, var det nødvendig å ha en solid forvaltning av grunnen på plass.»  

Finnmarkingene eier omtrent 95% av arealet i Finnmark og FeFo er organet som skal ivareta dette eierskapet på vegen av oss alle. Gjennom demokratiske valg til Sameting og Fylkesting er vi alle med på å bestemme hvem som skal velge styremedlemmer til FeFo. At både Sametinget og Fylkestinget i storfylke Troms og Finnmark har et flertall av sine representanter fra områder utenfor det opprinnelige Finnmark gjør dette valget kontroversielt og i en revisjon av Finnmarksloven bør dette endres til at det er representantene innvalgt fra Finnmark som foretar dette valget.

Tidligere sametingspresident Egil Olli, som selv var sentral i forhandlingene som foregikk i 2005 i forkant av vedtaket om Finnmarksloven skriver i en artikkel i IFinnmark 01.12.20 følgende:
 
 «Det var tidlig klart i begge leirer, Sametinget og Fylkestinget, at man ønsket at finnmarsbefolkningen skulle overta eierskapet over Finnmarks landarealer. Men det var stor avstand mellom partene når det kom til styringsmodellene, og hvor stor innflytelse Sametinget skulle ha i forhold til fylkestinget.»

Han skriver videre:

«Sametinget gikk for en fellesforvaltning og konkluderte med at Finnmarksloven ivaretar samiske bruks- og eierrettigheter, og er innenfor ILO 169, når Sametinget er en likeverdig part. Viser til Sametingets vedtak i sak 19/05 som understreker bl.a. dette. Sitat: Sametinget vil understreke den grunnleggende betydning av at staten overfører grunnbokhjemmelen og rådigheten til grunn og ressurser til et nytt selvstendig organ, der Sametinget er en likeverdig part. Sametinget vil videre fremheve at konsultasjonene har vært nyttig i arbeidet med å finne frem til et forslag som Sametinget kan gi sitt samtykke til. Sametinget kan på denne bakgrunn gi sitt samtykke til at justiskomiteens flertallsinnstilling fremmes for Stortinget slik den foreligger, og tilrår Stortinget å vedta innstillingen. Sitat slutt.»

Etter vår mening er det befolkningen i Finnmark som kollektivt eier Finnmark og FeFo forvalter dette eierskapet på vegne av oss alle.  Finnmarkskommisjonens flertall undergraver Finnmarkslovens intensjon når den i Karasjoksaken prøver å ta fra finnmarkingene eierskapet til arealet i dagens Karasjok kommune. Finnmarksloven er etnisk nøytral og skal ta hensyn alle finnmarkingers rettigheter.