HURTIGRUTA – FRA STOLTHET TIL SKAM
av Ingalill Olsen, Stortingsrepresentant
Den som skriver denne triste overskrifta er født og oppvokst på ett av de 34 anløpsstedene til hurtigruta. Hun har i sitt politiske virke stått opp for økonomisk støtte til denne Kystens riksveg nr.1, både som ordfører og stortingsrepresentant. Nå har hun nesten «gått i land».
Hurtigruta har en lang tradisjon langs vår langstrakte kyst. Kaptein Richard With startet med turer fra Trondheim til Hammerfest i 1893. Navnet «hurtigruten» kom av at de kun brukte 7 dager på turen. Navnet hurtigruten, eller hurtigruta som vi sier nordpå, har en sterke historisk og kulturell betydning. Seilingene utviklet seg til en kombinasjon av lokaltrafikk, gods og turister. Det er fasinerende for turister å reise sammen med lokale, å se gods bli heis på land, fisk losset og full aktivitet av trucker på alle stoppesteder.
Selv har jeg reist fra Hammerfest til Havøysund med en bag med ei nyfødt lita jente i for 23 år siden. Jeg husker ennå at det var M/S «Polarlys» som fraktet min dyrebare last og meg trygt hjem den aprildagen.
M/S «Polarlys» var et smykke av et skip, gjennomført i maritim stil, kostelig utsmykket med kunst og maritime detaljer. Er det rart at vi, kystbefolkningen, var stolt over og knyttet til hurtigruta? Det var vår felles stolthet. Det var vår trygghet når uværet herjet og veger var stengt. Vi visste at vi fikk forsyninger og vi visste at vi fikk sendt ut det som var vårt levebrød – fisken.
Jeg tror ikke det er ett eneste selskap i Norge som har hatt en slik backing og slik goodwill i befolkningen. Flere regjeringer har kjent på dette massive folketrykket når de utformet statsbudsjettene sine og skulle avgjøre hvor mye støtte hurtigruta skulle få fra staten. I 2020 har summen kommet opp i 856,1 millioner kroner. I 2021 er forslaget i statsbudsjettet 926,7 millioner kroner. Summen nærmer seg en milliard kroner, ikke for å frakte turister, men for å sørge for at flere damer kan reise fra fødeavdelingene langs kysten og hjem, eller at gods skal til og fra.
Hvordan er så denne massive støtten forvaltet av selskapet? Hvordan er det mulig at jeg som følte slik stolthet kan føle skam over situasjonen nå i 2020, som antydet i overskriften? Noe fundamentalt har skjedd på vegen hit. Noen har forvaltet den «kulturelle kapitalen» og folkelige støtten usedvanlig dårlig. Eller for å si det slik det kanskje er, selskapet har ikke brydd seg om de som bor på de 34 anløpsstedene, de har tatt støtten for gitt og trodd at den varte evig. Folkelig støtte er byttet ut med grådighet og rå kapitalisme.
I mars 2020 ble 9 av 11 skip lagt i opplag og kun 2 skip seilte langs kysten på grunn av coronasituasjonen. Norge ble stengt ned og landet var i en svært spesiell situasjon. Sjøfolkene ble permittert og Stortinget vedtok bedre og rausere ordninger for å støtte de som ble permittert. Nedstengningen førte til store problemer, ikke minst for ekspedisjonene som lever av å sende og motta gods. Det var allikevel forståelse for tiltakene. Ut over våren ble flere skip satt inn og vi var på vei mot en normalisert hverdag.
Selskapet startet opp cruisetrafikken sin igjen, med både M/S «Fridtjof Nansen» og M/S «Roald Amundsen». Vi vet dessverre alle hvordan det gikk. Coronasmitten kom om bord gjennom besetningen, karantenetiltakene ble ikke gjennomført for besetning fra utlandet, resultatet var smitte blant ansatte og passasjerer. Håndteringen er en skandale fra A til Å. Selskapets håndtering har til og med ført til dødsfall blant passasjerene.
Alt dette er avdekket i media og dokumentert i en uavhengig gransking. Gjennomgangen av den uavhengige rapporten var til å få frysning på ryggen av. Feil på feil ble avkledd, hemmelighold, usannheter, dårlig samarbeid med smittevernmyndighetene i Tromsø – og over vannene svever motivasjonen; rå kapitalisme, tjen mest mulig og drit i konsekvensene for de menneskene som dette gjelder.
Norske sjøfolk ble permittert, betalt av statens rause ordninger mens det ble hentet inn underbetalte utlendinger. Mange medier har påstått at timebetalingen var 29 kr timen. Hvis det medfører riktighet er det bare en konklusjon på det – selskapet Hurtigruten AS driver med planlagt, systematisk sosial dumping. De har benyttet seg av statlige ordninger, og sett fra mitt politiske ståsted, misbrukt de.
Nå, i oktober 2020, har selskapet på nytt redusert seilingene med kystruten til 2 båter, mot 11 normalt. Hvorfor det? Så vidt jeg vet har de ikke hatt ett eneste smittetilfelle om bord i seilingene fra Bergen til Kirkenes og ned igjen. De er ikke trukket i sin overføring fra Samferdselsdepartementet som utgjør 856,1 million kr i 2020, selv om daglige anløp er blitt til anløp hver 5. eller 6.dag. Reduksjonene langs kysten skyldes selskapets famøse cruisetrafikk. Slik har Hurtigruten AS sin grådighet ført til at de ikke leverer det de faktisk får betalt for av staten; å frakte gods og lokalpassasjerer mellom de 34 anløpsstedene fra Bergen til Kirkenes.
Siden Hurtigruten AS får betalt for tjenester de ikke leverer, så kan man jo teoretisk spørre seg om Havila Kystruten AS også kan motta statlige penger uten å anløpe havner slik de er forpliktet? I statsbudsjettet for 2021 skal det utbetales totalt 926,7 million kr til kystruten. Havila Kystruten AS sin andel er 284,6 million kr.
Det har ikke vært vanskelig å forstå samferdselsdepartementets vurdering av situasjonen knyttet til at Hurtigruten AS skulle unngå trekk i sin overføring på grunn av coronasituasjonen som oppsto i mars 2020. Det er derimot vanskelig å se at dette skal fortsette slik selskapet har skaltet og valtet med underbetalte utenlandske ansatte, permittering av norske sjøfolk og medisinsk uforsvarlig håndtering av smittevern som har ført til dødsfall. Det går en grense for alt. Den grensen er nådd!
For øvrig har jeg undret meg over at Samferdselsdepartementet i statsbudsjettet for 2020 utbetaler tilskuddet til Hurtigruten AS, mens de i 2021 skal utbetale tilskuddet til Hurtigruten Cruise AS. Er det selskapets vellykkede cruisehåndtering med døden til følge som gjør at de tydeligvis har omorganisert slik at kystruten også skal miste sitt omdømme?
Det må være verdensmesterskap i omdømmetap når jeg, som alltid har elsket hurtigruta (ikke selskapet Hurtigruten AS – som er noe helt annet) ikke lenger er stolt, men skamfull.
Det er så trist at vår kraftfulle kysthistorie skal måtte ta inn dette skammelige kapittelet.
I dag har vi i tillegg fått vite at Hurtigruten fra 1.november kun skal gå med 2 skip fra Bodø til Kirkenes og tilbake. 2 båter Bergen – Kirkenes var helt uakseptabelt, men når strekningen reduseres ytterligere går det fra galt til verre. Det ser ut som Hurtigruten får gjøre hva de vil langs kysten vår, totalt uten styring. De får attpåtil betalt 71 millioner kr for det, hver måned! Her sitter pengene løst, for nesten ingen tjeneste!