Fiskeriuttalelse

Representantskap 16. og 17.november 2024

Finnmark er et sterkt fiskeriavhengig fylke. 16 av 18 kommuner grenser mot kyst og alle har både direkte og indirekte aktivitet knyttet til fiskeri. Noen av kystkommunene har i tillegg sysselsetting og verdiskaping basert på annen virksomhet, som utdanning, service, reiseliv og petroleumsaktivitet, mens noen er totalt avhengig av fiskeri. Fiskeri er med andre ord selve eksistensgrunnlaget for både folk og samfunn langs Finnmarkskysten og avgjørende for bosetting i Finnmark.   

Fiskeripolitikk er derfor helt essensiell for Finnmark Arbeiderparti og har alltid vært det.

Kvotesituasjonen

Finnmark AP mener at det er svært viktig å sikre en bærekraftig og forsvarlig forvaltning av bestandene i Barentshavet og vi er meget tilfreds med at det, på tross av vanskelig geopolitiske forhold, er oppnådd enighet og inngått avtale med Russland om kvotefastsettelse av våre fellesbestander, også for 2025.

En kvotereduksjon på 25 %, gir imidlertid den laveste torskekvoten siden 1991 og illustrerer at 2025 kommer til å bli et krevende år for norsk fiskerinæring. Men kvotereduksjonen kommer ikke til å fordele seg jevnt i alle flåtegrupper. Regjeringen har allerede, gjennom kvotemeldingen gjort flere grep, som gjør at kystfiskeflåten og særlig de minste fartøyene under 11 meter ikke vil få så stor reduksjon - gjeninnføring av trålstigen, åpen gruppe fra toppen og en omfordeling innad i lukket kystgruppe. Heller ikke åpen gruppe ser ut til å få så stor reduksjon i kvoten til neste år. Det er et ganske stort restkvantum for gruppen i 2024, som er foreslått å legges til neste års gruppekvote. Dette sammen med økningen, vedtatt i kvotemeldingen, vil redusere kvotenedgangen betydelig.

Så har forskerne tilrådd en økning i kongekrabbekvoten for 2025. Alt dette vil til sammen kompensere kystflåten i Finnmark ganske godt for bebudet kvotereduksjonen i hvitfisksektoren i 2025.  

Finnmark AP ber fiskeri- og havministeren om å vurdere igangsetting av en ordning med egne- og agntilskudd for lineflåten. Linefiske er svært kostnadskrevende, men gir råstoff av god kvalitet og høy sysselsetting. Å skape økt lønnsomhet for fiskeflåten som ønsker å drive linefiske, vil bidra til økt tilgang på råstoff til fiskeindustrien langs kysten, også utenfor hovedsesongen.

Landindustri og flåtesammensetning i Finnmark

Selv om kystflåten ikke vil få den kraftigste kvotereduksjonen i 2025, er det grunn til bekymring for aktiviteten, særlig i landindustrien. En kvotereduksjon på 25 % vil gi tilsvarende reduksjon i landet kvantum til industrien. Det vil også merkes i Finnmark. For det er ikke bare kystfiskeflåten som leverer til landanleggene i fylket. For å sikre aktivitet og sysselsetting i fiskeindustrien er det derfor nødvendig med tiltak som stimulerer til landinger av bearbeidbar fisk.   

En innføring av en ferskfiskordning for havfiskeflåten kan være en god mulighet for å sikre økt tilgang på fisk til fiskeindustrien i andre halvår. Det kan bidra til å sikre at en større del av fisken fra havfiskeflåten blir bearbeidet i Norge og sånn sett bidra til å oppfylle de kravene kysten har til plikttrålerne.  

Hovedtyngden av fartøy i Finnmark er kystfiskere i åpen gruppe. Åpen gruppes andel av norsk kvote nord for 62 grader er på 6.62 %. For å styrke landindustriens ressurstilgang, og slik styrke grunnlaget for bosetting er det nødvendig å fastholde standpunktet om at pliktene i fiskeriene må fungere som opprinnelig målsetting, nemlig å danne grunnlag for aktivitet og bosetting i Finnmark. Finnmark Arbeiderparti mener imidlertid, at vi i tillegg skal føre en politikk, både i kommuner og i fylkeskommunen med ambisjoner om enda mer rettigheter til Finnmark. Vi må få flere fiskere i lukkede fiskerier og en mer variert flåte. Det er kostnadskrevende for fiskere å skaffe seg rettigheter i lukket fiske. Finnmark AP mener at kommuner og fylkeskommunen, gjennom fond eller på andre måter, bør ha og innrette virkemidler, som kan bidra til å støtte fiskere som vil satse og skaffe seg rettigheter i lukkede fiskerier. Staten må bidra til dette, vi må få flere kvoter til Finnmark.

Nye arter

De siste årene har det kommet nye arter inn i Barentshavet og kongekrabben er et godt eksempel på at når den nye arten først er der, så må det også bygges politikk som gjør at de som drifter havet kan høste av den. Kongekrabben er et godt eksempel på at en ny art bidrar til å styrke både næringsgrunnlag og bosetting.

Både snøkrabbe og stillehavslaks er slike nye arter. Finnmark Arbeiderparti vil arbeide for at begge disse artene skal, som kongekrabben, bidra til å styrke både næringsgrunnlag og bosetting i fylket vårt. Vi er glad for at fiskeri- og havministeren har lukket fiske etter snøkrabbe, belsuttet at en fangstandel skal leveres levende til land og bidratt til å åpne viktige markeder for snøkrabben. For ytterligere å styrke aktiviteten og verdiskapingen på land, vil Finnmark AP jobbe for en økt andel levendelevert snøkrabbe.

Også stillehavslaksen, som er en absolutt uønsket art å få opp i våre elver, men god matfisk så lenge den er i sjøfasen, representerer en mulighet for ressurstilgang for våre fiskere. Finnmark Arbeiderparti mener at stillehavslaksen skal fiskes i sjøfasen av profesjonelle fiskere og anvendes til matproduksjon og vi vil jobbe videre med våre vedtatte strategier for dette.

Vi mener også at ansvaret for forvaltningen av laksen, både Atlanterhavslaks og Stillehavslaks, skal overføres fra Miljødepartementets oppgaveportefølje til Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Det er en sak vi, gjennom partiprogrammet, vil fremme for landsmøtet i Arbeiderpartiet til våren og vi oppfordrer også andre partier i Finnmark til å gjøre det samme.