Bedrifter og folk må få strøm først!

Noe av det artigste jeg leser i lokalavisene våre er klipp fra gamle dager. Det er både koselige og tankevekkende å lese om hverdagslivet slik det var for noen tiår siden. For en utvikling samfunnet vårt har gjennomgått i løpet av et par generasjoner! En gjenganger er nyheten om bygder og husholdninger som får strøm. Det å få strøm til belysning, radio, komfyr og andre husholdningsapparater var noe som forandret folks liv.

I dag tar vi tilgang til strøm som en selvfølge, både i hjemmet vårt og på arbeidsplassen. De fleste tar det nok også som en selvfølge at vi i framtida skal ha strøm i stikkontakten til en billig penge. Det bør være en selvfølge, men det avhenger av de beslutningene vi som samfunn tar nå.

Finnmark har per i dag overskudd på kraft, men alle prognoser tilsier at det om noen få år vil være borte. I tillegg er det behov for mer kapasitet i overføringsnettet. Når mye kraft skal frem til strømbrukeren så må det være plass nok i nettet – akkurat som det er behov for bredere veier når mange biler skal frem samtidig. Allerede i dag er det mange bedrifter som ønsker mer kraft, men som får avslag på å knytte seg til kraftnettet fordi det ikke er nok plass der. Vi må altså både produsere mer kraft, og vi må ha bedre kapasitet i nettet for å få strømmen fram til innbyggere og bedrifter. 

Dette må vi greie å gjøre samtidig som vi skal ta vare på finnmarksnaturen og reindrifta. Fosendommen har lært oss at det ikke nytter å ta noen snarveier – vi må snakke sammen og finne løsninger som hele samfunnet kan leve med.

Og så må vi prioritere de viktigste tingene først. I dag er det sånn at aktører kan reservere strøm i nettet etter «først til mølla»-prinsippet. Dette må vi endre på. Det kan ikke være sånn at datasenter og bitcoinproduksjon skal gå foran melkefjøs og industriarbeidsplasser. Her må det lages nye kriterier som sikrer at verdifull kraft først og fremst brukes til å sikre arbeidsplasser, bosetting og reduserte klimautslipp.

Dessuten må vi sikre strøm til innbyggere og næringsliv i Finnmark før Melkøya elektrifiseres, slik at nærings- og samfunnsutviklingen i Finnmark ikke rammes av redusert tilgang på nødvendig kraft. Derfor forventer jeg at regjeringen forserer utbyggingen av 420 kV-linja til Varangerbotn og sikrer at hele fylket er forsynt med strøm først. 

Elektrifisering av Melkøya kan derfor kun skje når det er tilstrekkelig kapasitet i nett og i produksjon av energi til å dekke framtidig etterspørsel i Finnmark. Regjeringen bør iverksette tiltak, som bidrar til utvikling og realisering av alternative løsninger til elektrifisering med landstrøm.

Så må selvsagt produksjonen på Melkøya opprettholdes til en klimavennlig løsning er på plass. Gassen fra Melkøya er viktig for Finnmark og for Europa, og den framtidige gassproduksjonen i Hammerfest må være i tråd med de klimakuttene Norge har forpliktet seg til å ta. Det er jeg helt sikker på at vi skal klare, men det kan ikke skje på bekostning av næringsutvikling i resten av Finnmark.