Arbeiderpartiet og trålpliktene
Per Sandberg etterlyser i leserinnlegg Arbeiderpartiets fiskerpolitikk. Her kommer et tilsvar på dette på det som gjelder trålernes leveringsforpliktelser, fra fylkespartileder og 2. kandidat i Finnmark, Ingalill Olsen og fiskeripolitisk talskvinne i Ap og 1. kandidat i Sogn og Fjordane, Ingrid Heggø.
I Arbeiderpartiet er vi svært tilfreds med at det går så det griner i store deler av norsk fiskerinæring. Dette er en av de næringer vi skal leve av i dette landet i generasjoner framover. Forvalter vi fiskeressursene i havet på en bærekraftig måte er dette en fornybar ressurs som vi fortsatt høster av når oljen og gassen er tatt opp eller erstattet med andre energikilder. Da er det viktig hvilke grep vi gjør med tildeling av kvoter og rettigheter til å høste havet.
Torsketrålerne fikk i sin tid konsesjoner med flere begrunnelser. Den viktigste står fortsatt som formålsparagraf i forskrift om fartøy med torsketråltillatelse, nemlig å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel. Og stabil råstofftilførsel er tilførsel av råstoff i den delen av året hvor resten av flåten har vanskelig med å levere, dvs fra mai, utover høsten og til starten på januar.
Tidligere fiskeriminister fra Høyre Svein Ludvigsen gjorde leveringsplikten om til en tilbudsplikt og siden er systemet flikket på uten at det egentlige problemet er løst, nemlig å sikre anlegg som bearbeider fisk langs kysten stabil råstofftilførsel. Den rødgrønne regjeringa kunne gjort endinger i 2012, men gjorde det ikke på grunn av markedsituasjonen. Om dette var en riktig beslutning er høyst usikkert. Det er historie. På samme måte som det er historie at Per Sandbergs og den regjeringa han sitter i, ikke klarte å samle et flertall bak sine forslag om å avvikle hele pliktsystemet. Et politisk nederlag, et mageplask, dårlig politisk håndtverk ja, men allikevel historie.
Arbeiderpartiet vil, om vi får tillit ved valget, behandle pliktsaken som følger:
Dagens tilbudsplikt skal strammes opp og koples sammen med forpliktende leveranseavtaler mellom flåte og rederi. Fokuset må være hva industrien trenger av råstoff, når de trenger det og hvordan vi kan siker verdiskaping og få helårsarbeidsplasser på land av dette råstoffet. De opprinnelige intensjonene med pliktsystemet kan bare gjenopprettes på denne måten.
En utfordring for industrien er vinterfisket og at så mye av fangstene leveres i årets 4 første måneder. Derfor skal råstoff knyttet til pliktsystemet i trålflåten i all hovedsak ilandføres i årets siste 8 måneder. Ap vil også vurdere å innføre kvotebonus for kystflåten som leverer sin fangst i siste del av året. Bearbeidingsplikten skal gjøres mer fleksibelt. Kravet til bearbeiding av den enkelte fangst erstattes med en ordning hvor halv- eller helårlig rapportering kreves.
For Ap er det avgjørende med økt konkurransekraft i fiskerinæringa hvor den enkelte bedrift utnytter sine markedsmuligheter via sine produkter. Bearbeidingsplikten skal ikke knyttes opp til enkeltprodukter, men bedriftens totale produksjon. Produktutvikling på brei basisk skal støttes av virkemiddelapparatet.
Trålere med aktivitetsplikt opprettholder denne. Brudd på pliktene skal føre til at konsesjonene inndras. Kvantum fra eventuelt inndratte konsesjoner skal fordeles til den del av flåten som forplikter seg til å levere i tilgodesette områder i de opprinnelige konsesjoner.
Dette er Arbeiderpartiets løsning på håndteringen av pliktsystemet. Hva er din løsning Per Sandberg?
